Hva slags tak skal man velge?

On August 14, 2010, in Råd og vink, by admin

Skal du skifte tak? Da kan det være lurt å lese denne posten. Artikkelen kommer fra www.husbyggeren.no

Takets viktigste funksjon er å beskytte huset mot ytre påvirkninger som regn, snø og vind. Det hjelper ikke å ha all verdens trendy innredninger og møbler hvis ikke taket klarer å holde tett.
Et utett tak vil over forbausende kort tid gi store fukt- og råteproblemer. Eventuelle skader må derfor utbedres straks de blir oppdaget – sprukne takstein byttes ut med nye, mosen børstes bort, og takrenner og nedløp renskes for løv og barnål. Problemet er ofte at det kan ta lang tid før lekkasjen oppdages, og vi anbefaler derfor at du sjekker taket og loftet minst en gang hvert år.

Den beste måten å forsikre seg mot problemer med taket er i første rekke å kun benytte produkter som er laget for formålet, samt håndverkere som er autoriserte for oppgaven. Arbeidet vil da bli utført etter forskriftene, og du vil få en garanti på det arbeidet som er utført.
Hvis du er litt nevenyttig og ønsker å gjøre arbeidet selv, bør du studere leggeanvisningene og være pinlig nøyaktig med absolutt alle detaljer. For detaljinformasjon vil vi anbefale å kontakte den enkelte leverandør. Tilslutninger mot pipe, ventilasjonsrør o.l. skal allikevel kun utføres av en fagmann. Ta kontakt med en autorisert blikkenslager i god tid før leggingen skal begynne.
Et visuelt pent tak vil gi inntrykk av at hele huset er godt vedlikeholdt, mens et dårlig vedlikeholdt tak vil gi inntrykk av det stikk motsatte.
Før du går i gang med å legge nytt tak bør du sjekke at taket ditt er “rett”, ved å måle diagonalene fra hjørne til hjørne. Hvis diagonalene ikke er like lange er taket skjevt, og dette bør du ta hensyn til ved monteringen av steinlektene slik at du ender riktig. Du bør samtidig undersøke om undertaket har råteskader eller andre skader. Eventuelle skader skal utbedres før det nye taket legges.
Taket må også ha evnen til å motstå fukt- og kondensangrep som kan komme innenfra. Vi tenker da spesielt på luftlekkasjer som kan forekomme i innertaket. Sjekk derfor om det er tilstrekkelig lufting på loftet (kaldloft) og om det er montert fuktsperre i himlingen (varmloft).


Valg av tekkemateriale

Når tekkemateriale skal velges er det alt for ofte kun en spesifikk faktor som spiller inn: Prisen. Vi sier ikke at prisen ikke spiller noen rolle, men du bør ta hensyn til husets karakter og utseende, beliggenhet, værforhold og for ikke å glemme levetiden for det enkelte takproduktet. Når du regner på de forskjellige tekkematerialene må du også huske på å ta med prisen for sutak/undertak, lekter og sløyfer, taksikringsutstyr (stigetrinn, snøfangere, feieplattform), takrenner og nedløp, festemidler (skruer, spiker, stormklips), vindskibord/isbord, snekker- og blikkenslagerarbeide osv. Når du har funnet fram til denne komplette prisen, og tatt med levetiden for taket i regnestykket, så blir det kanskje ikke så stor forskjell mellom de forskjellige takproduktene allikevel. Til og med et skifertak blir da konkurransedyktig på pris!

Hvis det f. eks. skal legges nytt tak på et hus som naturlig hører sammen med andre hus eller bygninger, bør du tilstrebe å holde den samme stilen. Husk at naboene ser huset oftere enn hva du selv gjør. Tenk også på hvilket verdifall du vil få hvis du velger feil tak på huset ditt!


Kvadratmeterpriser

Betongstein kr. 60,-
Takpapp kr. 75,-
Shingel kr. 75,-
Stålplater kr. 90,-
Teglstein kr. 100,-
Aluminiumsplater kr. 100,-
Torvtak kr. 150,-
Glasert teglstein kr. 200,-
Tretak kr. 200,-
Spontak kr. 220,-
Skifer kr. 300,-


Tretaket


Bruk av tre til taktekking er antagelig like gammelt som selve bruken av trehus. I mange strøk i Norge var tretak tradisjon i århundrer helt til nye materialer overtok. Tretaket er nå i ferd med å komme tilbake i gammel form. Riller langs kantene gir en effektiv bortdrenering av det vannet som trenger inn mellom overbord og underbord der det måtte finnes en glipe. Dagens trykkimpregnering gir et vedlikeholdsfritt tak som i levetid konkurrerer med hva som helst av andre tekkematerialer. Disse særtilpassede tretakene passer like godt på nye hus og hytter som på gamle. Det hersker ingen tvil om at tretak er en estetisk og miljømessig god løsning ved mange byggeprosjekter.

Et komplett tretak legges på denne måten: På undertaket legges et lag med papp og deretter sløyfene og lektene. Underbordene spikres, overbordene legges og resultatet er et vedlikeholdsfritt tak med lang levetid. De eneste momentene man bør merke seg er at impregnerte tretak ikke skal benyttes i forbindelse med sisterner (for drikkevann). Materialene skal heller ikke brennes, men leveres inn for korrekt destruksjon.
De gamle byggetradisjonene er forbedret gjennom dagens tretak, og oljen er videreutviklet til et langt mer miljøvennlig produkt enn det var tidligere. Legger man tretak kan man lett skape harmoni mellom gammel og ny bebyggelse. Blir taket lagt forskriftsmessig får man et godt og tett tak som er vedlikeholdsfritt og som skulle vare i årtier.


Spontaket

Bruken av trespon som tekkingsmateriale er en av de eldste metodene vi kjenner til her i landet – den har vært i bruk helt siden 1200-tallet.

Spontak leveres i elementer eller i plateform med not og fjær som gir en enkel og rask leggeprosess. Spontaket kan legges rett på eldre papp- og shingeltak, eller på takstol med et enkelt undertak. Leveres ubehandlet eller tjærebeiset i forskjellige farger.
Et ubehandlet spontak vil etter ca 5-6 år innta den naturlige gråfargen. Det skal bemerkes at spontaket krever en viss arkitektur på huset. Minste takvinkel er på 15 grader, og vekten ligger på ca. 10 kg/m2. Levetiden for ubehandlet spontak ligger på 30-40 år.

Takstein/taksten


Teglstein kan spores helt tilbake til 1000 år før Kristus. Man har funnet stein og bilder fra det gamle Chou-dynastiet i Kina og fra det antikke Hellas som viser at de var flittige brukere av tegl. På 1100-tallet skal erkebiskop Eskil i Lund ha hentet teglkyndige folk fra Nord-Italia for å oppføre forskjellige klostre i det sørlige Skandinavia. Resultatet ble så bra at munkene i Norden startet sin egen produksjon av teglprodukter.

De gode egenskapene som keramiske materialer representerer passet utmerket til produksjon av taktegl, og ble av den grunn nesten enerådende som taktekkingsmateriale på denne tiden.
Det ble produsert såkalte beverhaler med tre lag tegl, og munk- og nonnetegl med to lag. Dette ga funksjonelle, men svært tunge tak.
På 1500-tallet startet produksjonen av enkelkrum taktegl i Holland, og noe senere ble denne produksjonen også startet opp i Danmark og Sverige. Selve takteglproduksjonen foregikk for hånd og forandret seg ikke mye før den industrielle revolusjonen på slutten av 1800-tallet. Hollenderne utviklet en forbedret modell som vi i dag kjenner som falset taktegl. Det har også vært en utstrakt produksjon av taktegl i Norge med hovedtyngde på østlandsområdet. I dag er det dessverre ingen som produserer taktegl her til lands, og all levering er basert på import.
Taktegl leveres i en rekke forskjellige utførelser og farger; dobbelkrum, enkelkrum, falset, gult, rødt, brunt, engobert og glasert. For de som er spesielt interesserte kan vi informere om at beverhaler, munk- og nonnetegl fortsatt produseres, men at de i hovedsak benyttes på litt sydligere breddegrader.
Så lenge taket er konstruert for å tåle vekten på 30-40 kg/m2 er det ingen problemer med å legge taktegl. Et tungt tak har også den fordelen at det virker støydempende.
Er det mulig å komme til med en kranbil kan takteglen løftes direkte opp på taket og lagres på vannrette stillasjekonstruksjoner. Hvis dette ikke er mulig skal to personer som regel klare å få opp all steinen (på et tak av normal størrelse) i løpet av en dag eller to.
Ved bruk av teglstein er minste takvinkel på 22 grader. Som undertak bør det benyttes bordtak med papp eller sutakplater. Sløyfehøyden skal være på minimum 25 mm.
Innfesting av takstein er avhengig av typiske vindlaster på stedet, lokale terrengforhold og takutformingen. Randsonene (de 2-3 ytre steinrader), samt all stein ved piper, valmer, gradrenner og møner skal alltid ha innfesting. I tillegg til innfesting av taksteinen må man kontrollere at lektene som taksteinene festes til har tilstrekkelig forankring til underlaget. Rådfør deg med leverandøren eller se NBI Byggdetaljer 544.111 for nærmere spesifisering angående innfesting.
Det anbefales å blande taktegl fra forskjellige paller for å oppnå en jevn farge på taket.
Tegltaket er ekstremt holdbart og tåler både sur nedbør, kalde vinternetter og varme sommerdager uten å forandre utseende. Små sprekker i glasuren (krakelering) kan allikevel oppstå, men dette skal ikke forringe teglsteinens levetid. Krakeleringen skal heller ikke være synlig fra bakkenivå. Noen leverandører gir 30 års frostgaranti dersom leggeanvisningen følges. Erfaring viser at taktegl har svært lang levetid – en rekke teglsteins-tak fra 1800-tallet er fortsatt funksjonsdyktige den dag i dag.

Betongtakstein

Betongtakstein er også et gammelt og anerkjent tekkemateriale – den kan spores helt tilbake til 1844. Den er forholdsvis rimelig i innkjøp, enkel å legge, og enkel å skifte ut hvis en stein skulle sprekke. Betongtakstein leveres normalt i 3 hovedprofiler; enkelkrum, dobbelkrum og dobbel roman. Steinen leveres både med og uten overflatebehandling, og i mange fargevarianter som f.eks. svart, rød, brun, teglrød, grå, granitt og antikk.

Betongtaksteinen har en nøyaktig passform som gir deg et svært tett tak, og den er selvfølgelig ikke utsatt for korrosjon eller råte. Betongstein uten belegg vil etter kort tid få et kalkutslag, men dette er helt normalt, og vil slites bort av vær og vind i løpet av ca 3-4 år.
Steinen legges på samme måte som taktegl, og de samme kriteriene gjelder også for innfestingen. Minste takvinkel er også her 22 grader hvis man bygger med forenklet undertak. Ved lavere takvinkel enn 22 grader anbefales det å legge undertak av bord med papp eller sutakplater.
Betongtakstein har en antatt levetid på 30-70 år. All produksjon av betongtakstein i Norge er underlagt kontroll fra rådet for betongprodukter i henhold til norsk standard.


Aluminium- og stålplater

Med endrede klimaforhold og nedfall av sur nedbør er det nødvendig i mange deler av landet å stille nye og strengere krav til tekkematerialene. I områder med fuktig og saltholdig luft, som f.eks. ved kysten, anbefaler plateleverandørene å bruke aluminium isteden for stål. Erfaringen viser at selv om stålplatene er galvaniserte, kan det etter noen år fremkomme kantkorrosjon. Aluminiumsplatene har en innebygget rustbeskyttelse, ved at aluminiumen reagerer med oksygenet i luften og danner et motstandsdyktig oksidsjikt.

Aluminiumen er litt dyrere i innkjøp sammenlignet med stål, men på lengre sikt vil det være en lønnsom investering i form av lengre levetid og mindre vedlikehold.
Aluminium- og stålplatenes store fordel ligger i at de kan leveres i store formater slik at selve leggingen går raskt unna. Lav egenvekt gjør også sitt til at de er enkle å arbeide med. Aluminiumsplatene veier 2 kilo/m2, mens stålplatene har en vekt på 5 kg/m2. De har også den egenskapen at de lett kan legges oppå gamle takbelegg som f.eks. takpapp og shingel.
Platene kan selvfølgelig ikke trekke til seg vann slik at de kan sprekke eller fryse i stykker. Platene blir brennlakkert med en aluminiumpigmentert polyesterlakk som ved dagens klimatiske forhold har vist seg å holde meget bra. Lakken vil ikke flasse, men en viss nedmatting vil finne sted.
Minste takvinkel er på 14 grader. Stålplatene vil ha en antatt levetid på 30-50 år, mens aluminiumsplatene sannsynligvis vil holde dobbelt så lenge.


Shingel/takbelegg/takpapp

Shingel er lett å legge og kan normalt legges rett på bordtaket i ett lag. I ekstra værharde strøk, eller når takfallet er under 18 grader, skal det imidlertid også legges underlagspapp. Med shingel som hovedtekking stilles det ekstra strenge krav til lufting av taket, og shingel bør egentlig kun brukes på hus med kaldt loft eller på tak med høy opplekting (lufting). Dersom du tror du kommer til å legge luftet tekking på et senere tidspunkt, vil shingel som førstetekking være et godt valg fordi den uten videre kan gjøre nytten som underlagspapp. Mindre sår og skader utbedres med asfaltkitt og den korningen som du plukker opp fra takrennen. Husk at shingel aldri skal males! Takbelegg (eller takpapp som det het før) leveres i forskjellige typer. Takbelegget er velegnet for flate tak og er motstandsdyktig mot vann når det er limt. Shingel/takbelegg har en levetid på ca. 30 år.

Les hele artikkelen på www.husbyggeren.no ved å trykke her

 

Comments are closed.